Lederlæring med SGL
I en stor artikkel i Ukeavisen Ledelse (nr.32/04) skriver Joakim Slørstad at ledelse ikke er en gudegitt gave som er forunt de få utvalgte, men ferdigheter som må læres og utvikles før en når sitt fulle potensial.
 Slørstad skjelner her mellom tre tradisjoner som han karakteriserer slik:
1. Læring i praksis (mester/svenn modellen)
2. Learning by doing (øvelsesmodellen)
3. Profesjonalitetsutvikling (frihet fra handlingstvangmodellen)
I sin utlegning av disse tre modellene vil brukere av SGL lett gjenkjenne SGL-konseptet og dermed lettere kunne forstå og akseptere suksessparametrene for SGL som ledelsesverktøy.
For det første handler dette om mester/svenn tradisjonen som retter fokus mot læring som et samspill mellom en uerfaren og en erfaren utøver av et fag. Man lærer av en rollemodell som gir utfordringer og tilbakemeldinger. I moderne lederutvikling har mester/svenn tradisjonen etablert seg blant annet i mentoring/coaching, der den nye lederen får innspill på sin måte å tilnærme seg ledergjerningen fra en mer erfaren person. I de ledelsesprogrammer jeg selv holder kalles dette for supervisjon, og består av 8-10 individuelle samtaler mellom coach og ”svenn” på svennens kontor eller i svennens eget arbeidsmiljø for å fange opp de viktigste signalene der-og-da.
For det annet handler dette om ledertrening på stedet gjennom praktisk utøvelse, ”learning by doing” etter John Deweys hovedteser om at læring ikke primært handler om påfyll av kunnskap gjennom undervisning og pugg, men gjennom praktiske arenaer der man kan eksperimentere for å opparbeide seg nødvendig forståelse, både teoretisk og praktisk. I SGL kalles dette for møte- og jobbobservasjon med vekt på å bruke riktig kommunikasjon til rett budskap for å kunne oppnå det man ønsker. Teamsamlinger og medarbeidersamtaler hører også med til slike arenaer hvor ledertreningen skjer gjennom å utføre for å lære, fremfor å lære for å utføre.
For det tredje påpeker Slørstad viktigheten av det han kaller: Profesjonalitetsutvikling – gjennom frihet fra handlingstvang. Han henviser her til den norske pedagogen Erling Lars Dale som legger stor vekt på betydningen av å løsrive seg fra den praktiske virkeligheten når man skal lære en profesjon. For å sikre utvikling av egen profesjonalitet må yrkesutøveren derfor skaffe avbrekk fra arbeidet og bruke tid på å utforske egen praksis og andre tilnærminger til egen ledelse. I de ledelsesprogrammer jeg selv holder oppnås dette gjennom internatseminarene på Storaas Gjestegård i Jondalen og på Sangefjell i Ål. Her øves det i å gjøre det ubevisste bevisst og det åpenbare ansvarliggjort. Slik oppnår mange å kunne eksperimentere med adferd som de ellers ikke har hatt anledning til. Det har gjennom 15 år gitt resultater som både har vært forbløffende og suksessrike.
Å se SGL-metodikkens fargespråk og innfallsvinkler i lys av de pedagogiske tradisjoner hjelper oss derfor til å øke bevisstheten om egne erfaringer og å ta nye initiativ til kontinuerlige
forbedringer.
|
Relaterte linker
